Livet!

ODE TIL LIVET

av Pablo Neruda

Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner

den som hver dag vandrer i samme spor

den som ikke forandrer retning

den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne

den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,

den som sverger til svart fremfor hvitt

og til pirkete detaljer fremfor et vell av følelser,

som får øynene til å gløde, som forvandler gjesp til smil,

Som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt eller av følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.

Den som er ulykkelig i sitt arbeid, den som ikke risikerer,

den som ikke tør følge en drøm, den som ikke tillater seg selv,

minst en gang i livet, å bryte med all fornuft.

Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser,

den som ikke lytter til musikk, den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.

Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet den som ikke tar imot hjelp,

den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.

Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,

den som ikke spør om ting han ikke vet,

den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.

La oss huske at det å være i live krever en større anstrengelse enn kun å puste,

bare med en glødende tålmodighet kan vi finne veien til en glitrende glede…

Viktige ord til ettertanke! Og glede i hvert øyeblikk fra mitt herlige barnebarn :-)

Klemmer til deg fra